midthavsrygg, lang undersjøisk fjellrygg som reiser seg 1–3 km over den omgivende havbunnen i Atlanterhavet, Indiske hav og det sydlige Stillehav. Ryggene kan være omkring 1500 km brede og strekke seg gjennom hele lengden av verdenshavene. Noen steder bryter de havflaten som vulkanøyer. Langs midten av ryggene er det en sentral kløft eller riftdal, hvor det er vulkansk virksomhet og hyppige jordskjelv.

Dyphavsgroper blir dannet av at to havplater presser mot hverandre og den ene blir presset under den andre. Dette kalles subduksjon og er som de andre platebevegelsene mot hverandre grunnen til at Jorden ikke øker i størrelse når magma kommer opp og det lages midthavsrygger. Den dypeste dyphavsgrop er Marianergropen.


Forkastning er et geologisk begrep som betegner bruddflate i fjell som kan framkomme brått gjennom jordskjelv. Bruddflaten danner grensen mellom to bergartsblokker eller fjellpartier som har beveget seg i forhold til hverandre.