Landformer dannet av elver.

V-dal

dannet ved elveerosjon. Langs dalsidene er det gjerne mye løst steinmateriale som glir ned mot elva hvor det males i stykker og fjernes med strømmen.I Norge er de fleste dalene mer eller mindre preget av iserosjon og har derfor et U-formet profil. Likevel finnes det noen steder yngre V-daler som sidedaler eller som yngre nedskjæringer i bunnen av større daler.

bilde fra : http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.snl.no/system/images/d/dal.jpg&imgrefurl=http://www.snl.no/dal&usg=__p7_FjCbc0mxdoTBcciAmgCT8JiI=&h=358&w=500&sz=48&hl=no&start=0&sig2=EpcKJuc2l-_CBxDgH0QLlA&zoom=1&tbnid=M9xjhT4UIlxNEM:&tbnh=145&tbnw=203&ei=vLDXTJmiB8qGswaq-6yJCA&prev=/images%3Fq%3DV-dal%26um%3D1%26hl%3Dno%26sa%3DN%26biw%3D1280%26bih%3D632%26tbs%3Disch:1&um=1&itbs=1&iact=rc&dur=497&oei=vLDXTJmiB8qGswaq-6yJCA&esq=1&page=1&ndsp=19&ved=1t:429,r:2,s:0&tx=44&ty=81

Canyon

En canyon er en dal med steile sider som er oppstått ved at en elv har gravd seg ned gjennom hard berggrunn. Ordet brukes bare om de virkelig store dalene, mens de små kalles gjel. Verdens største canyon er Grand Canyon i USA. I Norge er det flere mellomstore canyoner. Flere av disse omtales lokalt som Nord-Europas største.

bilde fra : http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.astrofoto.ca/stuartheggie/Grand_Canyon/Grand_Canyon_23.jpg&imgrefurl=http://www.astrofoto.ca/stuartheggie/Grand_Canyon/GC_23.html&usg=__an3T3hR3267DqbmEtWgNcLnwUQE=&h=500&w=752&sz=465&hl=no&start=0&sig2=3xA4svRPtrMdtpxYqbHadw&zoom=1&tbnid=WUFZ0xcFz-TZcM:&tbnh=135&tbnw=203&ei=8LDXTNuGDIXLswbausWDCA&prev=/images%3Fq%3DCanyon%26um%3D1%26hl%3Dno%26biw%3D1280%26bih%3D632%26tbs%3Disch:1&um=1&itbs=1&iact=hc&vpx=964&vpy=125&dur=1141&hovh=183&hovw=275&tx=130&ty=65&oei=8LDXTNuGDIXLswbausWDCA&esq=1&page=1&ndsp=17&ved=1t:429,r:4,s:0

Meander

Regelmessige svinger i elver som går over meget slakt hellende underlag dekket med løsavsetninger (grus, sand og leire). Meandrene endrer seg og flytter seg etter som elva graver i yttersvingene og legger opp materiale i innersvingene. Undertiden bryter elva gjennom tangen mellom to svinger, og buktningen blir til et bueformet tjern (kroksjø, pølsesjø). I Norge finnes flere elver med meandre, f.eks. Storelva på Ringerike, Leira på Romerike, Glomma i Solør og Målselva.

bilde fra : http://www.google.no/imgres?imgurl=http://brinnandebusken.files.wordpress.com/2008/04/meander_gsc_large1.jpg&imgrefurl=http://brinnandebusken.wordpress.com/&usg=__jH3_Ho4IYSy7zUNpn6r629GKn6I=&h=387&w=342&sz=26&hl=no&start=0&sig2=sR1_nSekTMDtcnPdGvoC-w&zoom=1&tbnid=y4T9LV3C2w2xZM:&tbnh=167&tbnw=144&ei=gLHXTMu2I8H5sgaTsZz9Bw&prev=/images%3Fq%3DMeander%26um%3D1%26hl%3Dno%26biw%3D1280%26bih%3D632%26tbs%3Disch:1&um=1&itbs=1&iact=rc&dur=380&oei=gLHXTMu2I8H5sgaTsZz9Bw&esq=1&page=1&ndsp=16&ved=1t:429,r:2,s:0&tx=105&ty=90

Kaledonskefjellkjeder

Den kaledonske fjellkjede er oppkalt etter Caledonia i Skottland, ettersom det er en rest av fjellkjeden. I dag står Svalbard og noen tinder iCaledonia som rester av den en gang så store kolossen. Omtrent 2/3 av Norges berggrunn omfattes av fjellkjeden som også finnes i Sverige og Finland.

En plate bestående av Grønland og Nord-Amerika beveget seg en gang mot Vest-Europa og Skandinavia med stor hastighet - rundt 12 cm per år. I det stadige smalere havet mellom platene oppstod det kraftig vulkanisme, og i Norge og langt inn i Sverige er det funnet askelag som stammer fra disse utbruddene. For noe over 400 millioner år siden lukket havet seg helt og platene støtte sammen. Platekantene ble knust og det ble skjøvet sammen en fjellkjede som er en av de største som har eksistert i jordas historie.Fjellkjeden var nær seks tusen kilometer lang, og i nåtidens geografi går den fra Svalbard og Nord-Grønland i nord, via Norge og Skottland og til Fjellkjeden Appalachene(USA) i sør.

Vulkaner

Vulkaner

En vulkan er en åpning i jordskorpen hvor smeltet stein og gass kommer til overflaten fra planetens indre. Vulkan er også navnet på det fjellet som dannes av utbruddet når lavaen smelter.

Det fins ca. 550 aktive vulkaner på jorda

Hvor farlig en vulkan er, avhenger av hvor lettflytende lavaen er, og dette gjenspeiler hva lavaen er sammensatt av

Hvis magmaet er seigt og tyktflytende, mer som sirup, kan ikke gassene så lett unslippe og både gass og magma vil ansamles nede i vulkanen. Når trykket blir tilstrekkelig høyt, vil det varme magmaet og også selve toppen av vulkanen kunne ekspolderer og spres som fragmenter. Siden et høyt trykk bygges opp i vulkanen, kan eksplosjonen slynge aske høyt opp i atmosfæren og sende skyer av brennende gass ned sidene på vulkanen.

Hvis magmaet flyter lett som vann, kan gassene som er tilstede lett unnslippe, slik som Etna på Sicilia og vulkanene på Hawaii. Der flyter rød, varm lava ned vulkansidene som en glødende elv der det er lett å forutsi hvilken vei magmaet vil strømme. Denne typen lava bygger opp fjell som er lave i forhold til bredden og kalles skjoldvulkaner fordi de likner en tradisjonell krigers skjold.

• Hele 1/10 av jordas befolkning bor innen rekkevidde av en vulkan som kan få utbrudd.
• Det er i gjennomsnitt ti vulkaner som har utbrudd på jorda hver dag, de fleste av disse er små, men kan være forløpere for større utbrudd
• Siden 1800 har det vært 19 vulkanutbrudd på jorda der mer enn tusen mennesker har dødd.

midthavsrygg, lang undersjøisk fjellrygg som reiser seg 1–3 km over den omgivende havbunnen i Atlanterhavet, Indiske hav og det sydlige Stillehav. Ryggene kan være omkring 1500 km brede og strekke seg gjennom hele lengden av verdenshavene. Noen steder bryter de havflaten som vulkanøyer. Langs midten av ryggene er det en sentral kløft eller riftdal, hvor det er vulkansk virksomhet og hyppige jordskjelv.

Dyphavsgroper blir dannet av at to havplater presser mot hverandre og den ene blir presset under den andre. Dette kalles subduksjon og er som de andre platebevegelsene mot hverandre grunnen til at Jorden ikke øker i størrelse når magma kommer opp og det lages midthavsrygger. Den dypeste dyphavsgrop er Marianergropen.


Forkastning er et geologisk begrep som betegner bruddflate i fjell som kan framkomme brått gjennom jordskjelv. Bruddflaten danner grensen mellom to bergartsblokker eller fjellpartier som har beveget seg i forhold til hverandre.

Alfred Lothar Wegener (født 1. november 1880 i Berlin, død 2. eller 3. november 1930 under ekspedisjon på Grønland), var en tyskmeteorolog og geofysiker, som ble verdenskjent for kontinentaldriftsteorien, forløperen for dagens platetektonikk.

Wegener ble født i Berlin. Faren var teolog og lærer ved en klosterskole i byen. Som 20-åring begynte han å studere fysikk, meteorologi ogastronomi ved universitetene i Berlin, Heidelberg og Innsbruck, og tok doktorgraden ved Universitetet i Berlin i 1904, 24 år gammel.

Selv om han var utdannet astronom, arbeidet Wegener først og fremst med det nye fagfeltet meteorologi. Han ble ansatt ved det Kongelige Preussiske Aeronautiske Observatorium ved Berlin. Sammen med broren sin drev han med flygning med varmluftballonger, og sammen satte de en rekord for opphold over bakken på 52 timer.

Wegeners kontinentaldriftsteori bygget på likheten mellom kystlinjene langs Søramerika og Afrika. Dette var han langt fra den første til å bemerke, men Wegener hadde en bred akademisk bakgrunn, og selv om han ikke hadde formell geologisk utdannelse, var han geofysiker, og trakk inn emner som paleoklimatologi og paleontologi. Wegener mente at likheten i kystlinjer skyldtes at de to kontinentene en gang hadde sittet sammen, og at en sprekk mellom dem har utvidet seg og dannet Atlanterhavet. Ved å sammenlikne kjente geologiske formasjoner og utbredelsen av fossile dyr og planter, puslet han sammen mesteparten av dagens kontinenter til et superkontinent han kalte Pangea, «Allejorden».